Mor syntes det gikk så bra på hjemmeskole, så hun tok med Wa-Rin-Da og meg på tur. Hun kalte det skoletur da. Vi kjørte lenge i bilen. Tante Nabo var med oss. Da mor endelig stoppet bilen trodde jeg jo at vi var framme. Men nei da. Det kom noen folk å hilste på oss i bakluka. Så lukket mor luka og kjørte videre. OG SÅ GLEMTE HUN TANTE NABO!!!! Stakkars henne som måtte bli igjen der på et fremmed sted. Jeg ble veldig bekymret. Så da mor endelig stoppet igjen, så ville jeg ikke gå. Vi måtte jo tilbake å finne Tante Nabo. Mors løsning var å ta meg på armen og bære meg. Det er litt flaut. Vi gikk inn i et hus. Og tenk der var den andre tanten min. Vi fikk gå rundt og snuse, og vi var ute i haven hennes. Jeg tisset litt der da, bare for å si fra at vi hadde vært der. Vi fikk komme opp i sofaen og jeg sovnet ved siden av Tante. Etter en stund kjørte vi igjen. Og tenk at mot fant tilbake til der hun hadde glemt Tante Nabo. Da fikk vi komme ut av bilen og inn i det huset også. Det var koselig å hilse på de folka også. Og spesielt den damen som kom senere. Hun og jeg satte oss i gangen og pratet litt sammen. Jeg var veldig sliten da vi endelig kom hjem. Wa-Rin-Da var veldig flink til å hjelpe meg og vise at ting ikke var så skummelt som jeg trodde først. Rene støttekontakten hun.