Hva er en Havanais? Og hva er det som gjør den så uimotståelig?

Dorothy Goodale svarer på dette på en ypperlig måte:

Spørsmålet gjør meg alltid stum og jeg må tenke en stund for å kunne gi ett svar
som ikke får meg til å virke underlig på mine gamle dager:
Havanaisen er min øyensten, lyset i mitt liv.
Når han tigger er han den mest sjarmerende og fintfølende.
Han leker klovn når jeg er lei meg og klarer alltid å lokke frem smilet.
Det er han som lytter når jeg trenger å snakke om ting jeg ikke kan betro noen andre.
Han underholder meg, prater med meg og han er min mest entusiastiske reisekamerat.
Hans oppførsel er uklandelig.
Hans personlighet har like mange fasetter som en diamant.
Hva mer kan jeg si: HAN ER EN HAVANAIS.