HVA MAN BØR VITE OM TIBETANSK TERRIER

Når man får en tibetansk terrier, skal man innstille seg på at man får et fremmelig barn i huset – nysgjerrig, frekk, leken, kjælen, kontaktsøkende og lynrask til å oppfatte sine menneskers reaksjoner. Full av energi og pågangsmot ca 1/3 av dagen, som en våt klut av utmattelse 2/3. En tibetansk terrier er robust og nervesterk, og vil, hvis den opptas i familien på likefot med de øvrige medlemmer, være en problemfri, glad og klok følgesvenn ved alle anledninger. En tibetansk terrier trives best hos en uhøytidelig, livsglad og aktiv familie. Perfeksjonisme, streng disiplin, overbeskyttelse og evig bekymring er absolutt ikke tingen for en tibetaner – den vil i beste fall se med mild overbærenhet på sine mennesker og ellers finne sine fornøyelser utenfor familiens krets. I deres hjemland kalles de små tibetanske hundene for «det lille folket», og behandles med respekt av de uhøytidelige, muntre, men samtidig verdige tibetanerne – og la dette være en tibetansk terriers skjebene her i livet!

EGENSKAPER

En tibetansk terrier er kvikk, livlig, robust, utholdende, leken intelligent og knytter seg sterkt til hele sin familie. Den er spesielt velegnet som familiehund hos en uhøytidelig, aktiv, sporty familie med barn – den er spesielt glad i barn. Den krever å bli opptatt på likefot med resten av familien – den nekter å la seg sparke bort i en krok. Er den vant til at det går mange mennesker ut og inn hos familien, vil den være vennlig og elskverdig også overfor fremmede (venner). Andre hunder kan den være litt avmålt overfor (den går ikke av veien for noe!) , især hvis den ikke vennes til omgang med fremmede hunder fra den er valp. Den er lett å oppdra i den forstand, at den er så klok og har så mye «intuisjon», at den utmerket godt vet hva man ønsker av den, og hva man ikke bryr seg om. Hvis den selv syntes det er morro, vil den formodentlig kunne trenes opp til sirkushund. Men den kan utmerket godt finne på å ikke komme på innkalling, den nærmest «resonerer» at pinnsvinet i hagen er så morsomt, at det oppveier familiens surhet. Den hater å være alene hjemme, og er egentlig uegnet til en familie som er borte hele dagen. (Men det er mye som kan trenes opp.) Til gjengjeld er den lett og ukomplisert å ta med i bilen, på turer, ferie, på hotell og hos venner og bekjente. Den er stille og rolig, når familien er det – på tå hev og parat når noe skal foregå.

FORDELER OG ULEMPER

Fordelene fremgår vist av foranstående, men det kan tilføyes at hunden har en meget høy levealder ( 15 – 18 år er ikke ualminnelig). Man skal naturligvis ikke anskaffe seg en tibetaner, hvis man ikke på forhånd har bestemt seg for at man vil ofre noen timer hver uke på pelsen. Det viktigste er en omhyggelig og meget grundig gjennomgreing f.eks. en gang i uken, kammen skal til bunns. Mange, som børster hver dag på overflaten, står en dag med en helt umulig sammenfiltret pels. Her skal man være virkelig streng overfor hunden og seg selv helt fra valpetiden, og lære hunden helt konsekvent å ligge stille på et bord mens man grer den – ellers blir det en plage. Den skal aldri klippes og behøver aldri besøke en hundesalong – og den røyter ikke slik som de korthårete hundene. Av «skavanker» har den nok noenlunde de samme som de fleste andre raser. Ørene skal man holde øye med og rense for innvendige hår, øynene skal man også hjelpe hunden med å rense på grunn av hårveksten. Arvelige sykdommer som HD og øyensykdommene PRA og Linselukasjon er kjent på rasen, likeså nyresykdommen PNP, men seriøse oppdrettere prøver å gjøre et aktivt arbeid i så henseende.

En tibetansk terrier vil nok knytte seg meget sterkt til, og være til stor glede for en enslig (P.G.A. sin store «menneskelighet» og tilpassingsevne), men man skal også ta i betraktning, at den meget lett kan utvikle seg til litt av en «særing». Stri mot barn og andre hunder, reservert overfor alt den ikke kjenner, og meget sur hvis dens eneste menneske går ifra den (den kan nærmest gnage seg gjennom en dør, hvis den får den ideen). Det er derfor viktig at man sosialtrener hunden fra den er liten valp.

Tibetansk terrier en nok mest egnet til en aktiv familie, hvor det skjer noe den kan være med på – i så fall behøver man ikke beskjeftige seg noe særlig med den utover å akseptere den på likefot. Den vil nok selv finne på noe å aktivisere seg og familien med. Den bjeffer raskt (legger merke til en flue som går over loftet) men kort. D.v.s. at den legger merke til og gjør oppmerksom på alt som foregår, men den bjeffer ikke hysterisk av uvedkommende ting.

HISTORIE

Nord for India, der hvor det veldige Mount Everest beskyttende står skiltvakt, ligger det hemmelighetsfulle TIBET på «verdens tak». Et land med høye fjell og dype daler og med et klima som veksler fra polarkulde til nesten tropisk hete. Et land, hvis naturlige levevilkår er harde for mennesker og dyr. Det er derfor ikke rart at alt levende i disse ugjestmilde omgivelser utmerker seg ved en spesiell kraftig og motstandsdyktig fysikk. Og det er her den tibetanske terrieren stammer fra. Tibet er et utilgjengelig land med en urgammel kultur både hva religion, skikk og bruk angår. Religionen har et sterkt feste i landets befolkning. Kulturen og religionen har gitt dette folk en særart som også preger deres dyr. Fra landets mytologi vet vi at tibetanerne betrakter sine hunder som hellige dyr. Motiver med løven og løvehunden som Buddhas ledsagere møtte besøkende i avbildninger og statuer. Det var derfor naturlig at disse dyrene aldri ble solgt, men som tegn på særlig aktelse ble gitt som lykkebringere. Kun for få utvalgte besøkende har det lykkes å bringe et eksemplar av disse sjeldne hunderasene fra Tibet til den vestlige verden, hvor et planmessig oppdrett ble påbegynt i England i 1929. Siden den kinesiske invasjonen har det ikke vært mulig å finne ut hva som har skjedd med hundene i Tibet. Av og til har det lykkes for tibetanske flyktninger, foruten sine nødvendige eiendeler, også å få med seg sine kostbare hunder, særlig til Nepal og India, hvor et fortsatt avlsarbeide ivaretas av den Indiske Kennelklubben.

KONSTRUKSJONEN TIL TIBETANSK TERRIER

Den tibetanske terrieren stammer fra Himalayas karrige og sagnomspunnende fjell. Det råder ingen tvil om at den har funnets der i årtusener. For å overleve i den karrige naturen, kulden, vinden og den tynne luften, har naturen forsynt hundene med dobbel pels, dekkhår og underull. For å klare det sterke sollysets ultrafiolette stråler mot den hvite snøen, har tibetansk terrier rikelig med nedhengende pels over øynene. Skjelettet er også konstruert for den natur hundene beveger seg i. Lange velvinklede bakben og store, flate, runde poter behøves for å ta seg fram i snørikt og sterkt kupert terreng. Bakbenskonstruksjonen har gitt den tibetanske terrieren mulighet til, midt i sitt hopp, å endre retning om den først tiltenkte nedslagsplassen ikke oppleves som tilstrekkelig stabil. Konstruksjonen gir en vel avveid kombinasjon av smidighet, styrke og hurtighet. Jo tøffere klimaet og omgivelsene den tibetanske terrieren kom fra i Tibet, desto større var den. Derfor den store variasjon i størrelsen i standarden. Opprinnelig oppgavs størrelsen til 14-17 inches, senere endret til 14 – 16 inches.

ALLMENT PREG

Tibetansk terrier er en vaktsom, munter, intelligent, robust og besluttsom hund, som kan være en smule reservert overfor fremmede, men som aldri er bisk eller stridbar. I Tibet ble den holdt som hus- og gjeterhund. Navnet «terrier» er en vestlig betegnelse, og dekker ikke denne hundens egenskaper. Tibet Apso eller Dhoki Apso ville være mere dekkende. Apso betyr «helt dekket av hår». Dhoki betyr hund.