Hei. Wa-Rin-Da her.

For de som ikke kjenner meg er jeg en 4,5 mnd. gammel Tibetansk Terrier. Eller tibetansk terrorist. Eller tibetansk muldvarp. Kjært barn har mange navn.

Nå er jeg litt frustrert. I går kveld tok mammaen min, Lhotus, min favoritt apekatt leke med seg opp i sofaen. Og hun VET at jeg ikke kommer opp der. Først prøvde jeg å be pent om å få den tilbake. Men hun viste bare helt tanngarden. Jeg ba storebror Batu om han kunne hjelpe meg. «Neeii. Tør ikke helt å krangle med mutter’n» var svaret jeg fikk da. Dumme storebrødre altså. Så sto han bare der og så på det hele. Da ble jeg sur altså. Og kjefta på mamma så de kunne høre det ned til naboen. Men hun brød seg ikke i det hele tatt, fortsatte bare å leke med MIN leke. Heldigvis kom den nærmere og nærmere kanten og til slutt fikk jeg tak i den. Da ble jeg glad da. Gikk rundt med den i munnen og viste den til alle de andre i lang tid. Noen ganger skal man ha flaks også.

Hade på dere alle sammen. Snakkes.